Bivoks

Hvordan dannes bivoks?
Biene har fire par vokskjertler på undersia av bakkroppen. Kjertlene utsondrer voks som danner små plater. Platene blir etter hvert så store at de tyter ut mellom leddene slik at biene kan ta de med mellombeina og røre de til kinnbakkene. Der tygges de slik at de kan formes til vokstavler. Rent nytt voks er snøvhitt eller lys-lys gult. Fargen på nylaget voks påvirkes noe av om biene har spist honning eller sukkerlake når de laget vokset.

Hva består bivoks av?
Bivoks består av ca 70 % kompliserte fettsyrer, 15 % frie syrer, 12 % karbohydrater, 1 % frie alkoholer i tillegg til farge, mineraler og aromastoff. Bivoks har et smeltepunkt på 61-63°C og mykner ved 32-33°C. Egenvekten er i gjennomsnitt på 0,963, det vil si at bivoks flyter oppå vann.

Produksjon av bivoks
Biene bruker bivoks til å bygge cellestrukturen i kubene. I disse sekskantede cellene legger dronninga egg, som blir til larver og nye bier, eller biene lagrer honning eller pollen (næring). I moderne birøkt bruker vi rammer for å gi voksbygget struktur (ramme med voks kalles tavle). Når birøkteren høster honningtavlene, slynges honningen ut. Det resterende cellebygget kan brukes på nytt i bikuben, eller man kan smelte ut vokset. Utsmeltet voks sendes til Honningcentralen for rensing og omsmelting til nye byggevokstavler.

Bruk av bivoks
Norsk bivoks brukes i all hovedsak til å produsere byggevokstavler. Disse setter man tilbake i bikuben for å gi biene en byggeanvisning når de skal bygge ut nye vokstavler.

Størstedelen av verdensproduksjonen av bivoks går med til kosmetikk. Bivoks er også populært til kirkelys, og disse to er de største avtagerne av bivoks. På tredjeplass kommer birøkterens bruk av byggevoks. Farmasøytisk industri kommer på fjerdeplass.

Å støpe eller rulle vokslys av bivoks er en populær hobby. Lys av bivoks brenner med en klar og røykfri flamme, og gir en duft i rommet.