Norrøn mytologi

Våre gamle forfedre kjente til bier og bienes produkter, i alle fall noen av dem. I vår egen norrøne mytologi fortelles det om bier, honning - og ikke minst hører vi mye om mjød som fløt i strie strømmer i gudenes og menneskenes verden. Mjød er honningvann som er gjæret til vin eller øl. Og eventuelt smaksatt med ulike krydderurter.

Når gudene holdt ting, samlet de seg ved asketreet Yggdrasil, eller verdens-treet. Fra bladene på dette treet drypper det honning. "Hunangfall", sa vikingene.
Yggdrasil brer greinene sine utover hele verden. Treet har tre røtter, en i gudenes verden, en i Nivlheim og en hos jotnene. Ved hver av røttene er det en brønn, hos jotnene er det Mime som vokter brønnen. Det fortelles at Mime drikker av brønnen hver morgen, og det gir ham klarsyn og visdom. Odin, han som er den mest vise av alle guder, måtte gi sitt ene øye i pant for å få lov å øse av Mimes brønn.

En annen mjød det fortelles om i den norrøne mytologien, er Suttungs mjød. Bakgrunnen for denne var et uvennskap mellom gudene og vanene. De ble likevel enige om å samles til et fredsstevne og alle som var der, spyttet i et kar. Av dette spyttet skapte gudene en mann som ble kalt Kvase.
Kvase dro ut i verden for å lære folk visdom, men dvergene Galar og Fjalar drepte ham, blandet blodet hans med honning og laget mjød av det. Senere drepte dvergene jotnen Gilling også. Sønnen hans Suttung ville hevne seg ved å ta livet av dem. Dvergene tilbyr da mjøden de har laget, mot at Suttung sparer livet deres. Det går han med på, for mjøden skjenker skaldeskap eller visdom til de som drikker av den.
Odin får høre om denne mjøden. Og den vil han ha tak i og greier også å stjele den fra Suttung. Så derfor er det Odin som deler ut av Suttungs Mjød til de som skal bli skalder.
Begrepet "Suttungs mjød" gjelder ennå i dag som begrep for inspirasjon og diktningens gudegave i vår kultur.