Betalingsmiddel

Honning ble tidlig i menneskenes historie oppfattet som gudenes føde. Den greske guden Zevs ble oppfostret på honning. Følgelig ble honning ofret til gudene, og hos en rekke folkeslag som for eksempel sumererne, baby-lonerne, indere, egyptere, grekere, romere, samt hos folk i Nordeuropa og i Afrika har honning vært en viktig offergave. Undersøkelser har vist at honning ble brukt i de tilfeller mennesket ønsket å tilby gudene noe helt spesielt, og denne offergaven ble gjerne rettet mot fruktbarhetsgudene. Fra Egypt vet vi at honning ble ofret i enorme kvanta. Under Ramses III (1198-1176 f.kr) ble femten tonn honning brakt fram for Nilguden.

Bønder har måttet betale sin skatt i voks eller honning. Bruk av bivoks som betalingsmiddel har vært praktisert hos en rekke folkeslag. Prestene tok også imot både honning og voks for sine tjenester, og folk leverte voks og honning til klostrene.
I 1548 krevde danskekongen Christian III inn 66 tonn mjød av sine vasaller.

Artig er det å se at gamle greske mynter er prydet med bier. Men også i vår egen myntserie finnes bia. Den er avbildet på tiøringen i dyreserien som kom ut i 1958. Svenskene har bilde av ei bie på sin hundre-kroneseddel. I tillegg til dette har bia blitt brukt som symbol for banker både her hjemme og ute i verden, blant annet Pakistan, Tyskland og Danmark.