Bier i Norge de siste 250 år

I denne perioden har ikke biene levd vilt i Norge. Vi regner at nordgrensen for den naturlige utbredelsen går gjennom Skåne. Biene er avhengig av birøkterne for å overleve så lang nord som hos oss.

Biskop Jens Nilssøn var rundt i Norge på visitasreiser på 1500-tallet. Han skrev ned sine opplevelser, og han nevner fra en reise i Bohuslen i 1594 at "haffuer her Gunder bikubber 4 eller 5". Bohuslen var på denne tiden en del av Norge.

Gjennom et spørreskjema som kongen sendt ut til sine embetsmenn i 1743, kommer det fram at Halvor Blindern i Akers sogn, Kristiania, drev med bier. Likeledes fantes det noen bikuber på Buskerud Herregård på Modum, det som i dag er Buskerud Landbruksskole. Men svært mange av sogneprestene, de som besvarte spørreskjemaene, benekter at det finnes birøkt i Norge. Helt på slutten av 1700-tallet er det imidlertid registrert bikuber i Spydeberg, Gausdal, Toten, Jevnaker og i Mandal og Lister amt. Fra Rakkestad og Idd i Østfold rapporteres det om et "betydelig" birøkt i 1794.

Men birøkten i Norge fikk neppe noen stor betydning før langt ut på 1800-tallet. Da foregikk det store omveltninger i landbruket, og dette var med å fokusere på nye dyrkings- og avlsmetoder, og på nye næringer. "Den norske biavlsforening" ble stiftet i 1884, og dette førte til stor oppsving for binæringen.

Fremdeles drives birøkt bokstavlig talt for biinntektens skyld, og birøkt er fremdeles en nisjenæring her i landet. Mange driver imidlertid med bier som hobby, både fordi da er de selvforsynte med honning, men det er kanskje helst fordi biene og samfunnet deres er så fascinerende.