Reaksjon på bistikk

 
Lokal reaksjon
Hvis man får bistikk kan man få en reaksjon på bigiften. Svært mange som reagerer, får en lokal reaksjon, det vil si en hevelse rundt stikkstedet og området kan bli rødt. Dette er ikke en allergisk reaksjon, men en naturlig, lokal reaksjon. Hevelsen vil som regel gå over etter få dager, men kan også trekke noe lenger ut. En lokal reaksjon kan være ubehagelig, men er i utgangspunktet ikke farlig. Denne er heller ikke et tegn på at du har større risiko for å bli allergisk i fremtiden. Blir man stukket i halsen eller av en hel sverm, kan det være farlig selv om man i utgangspunktet ikke er allergisk.
 
 
Behandling av lokal reaksjon
Det er ikke nødvendig å behandle lokale reaksjoner, disse vil gå over av seg selv.
Synes man allikevel det er ubehagelig har vi følgende tips:
  • Smør inn stikket med en klødempende salve (reseptfritt fra apoteket).
  • Ta et antihistamin (reseptfritt fra apoteket).
  • Legg en våt, kald klut, en ispose eller noe annet kaldt på stikket.
  • Ved vedvarende kløe kan man bruke en hydrokortisonkrem (reseptfritt fra apoteket).
 
OBS! Ved stikk i svelg eller hals, skal man alltid vurdere å dra til lege. Da små hevelser i dette området kan føre til pusteproblemer.
 
 
Systemreaksjon
Et bistikk kan også gi en systemreaksjon, det vil si reaksjoner som oppstår utenfor området man har blitt stukket. Dette kan innebære allment ubehag, angst, elveblest eller rødme over store deler av kroppen, kløe og anafylakse (pusteproblemer og hurtig blodtrykksfall).
 
Behandling av systemreaksjon
Hvis du blir stukket og får systematiske reaksjoner, ta straks kontakt med medisinsk personale. Ring fastlegen din, nødnummeret 113 eller legevakt slik at du får hjelp så fort som mulig. Det er viktig å ta det med ro og ikke stresse, dette vil bare forverre reaksjonene etter stikket.
 
Allergi
Allergi innebærer at man har en økt følsomhet mot spesielle stoff i omgivelsene, noe som kommer av en ubalanse i immunsystemet. Denne ubalansen gjør at det dannes antistoffer kalt IgE mot stoff som vanligvis er ufarlige, i vårt tilfelle bigift. Antistoffene IgE reagerer på allergenet, bigiften, og gir opphav til ulike allergiske symptomer. Kroppen må utsettes for bigift før den danner antistoffene IgE, man får derfor ikke allergisk reaksjon ved første stikk. Man kan når som helst i livet utvikle allergi mot bigift. Folk med andre allergier har en noe større sjanse for å utvikle nok en allergi enn folk som ikke har allergi. Ca 10 % av den norske befolkningen har en form for allergi.
 
Allergi mot bigift
En systemisk reaksjon på bistikk er en indikator på at man kan være allergisk. Men man kan ikke vite om man er allergisk før man har tatt en prikktest. Dette gjøres av private spesialister eller på sykehus rundt om i Norge. Henvisning til prikktest får du fra din fastlege.
 
Bie eller veps
Bier og veps er beslektet, og har delvis samme gift. Det vil si at noen av komponentene i gift fra bier og veps er lik, mens noen av komponentene ikke er like.
Man kan derfor være a) allergisk mot bare bier, b) allergisk mot både bier og veps eller c) allergisk mot bare veps. Dette kan en prikktest vise.
 
Ved dokumentert allergi – bruk verneutstyr
Hvis man har fått dokumentert allergi for bistikk gjennom en prikktest er det viktig at man er forberedt før man blir stukket neste gang. Som birøkter er det viktig med godt verneutstyr og snille bier, det beste er selvfølgelig å unngå stikk. Bruk hel dress og hansker. Sjekk alltid at dressen er like hel før du tar den i bruk, og teip gjerne overgangene ved håndleddene og anklene.
 
Vær allikevel forberedt på at uhellet kan være ute. Hos fastlegen kan du få foreskrevet antihistaminer og kortikosteroider som demper kløe og elveblest, og en adrenalinpenn (Jext eller EpiPen) mot anafylaktisk sjokk. En adrenalinpenn er et reseptbelagt legemiddel, og det skal kun benyttes av folk som har fått det foreskrevet av lege.
Det kan også være lurt å ta med mobiltelefonen ut i bigården, slik at du får tilkalt hjelp. Hvis du har mulighet, ta gjerne med en person til i bigården, slik at du slipper å være alene.
 
Vær føre var
Verneutstyr er selvfølgelig viktig om man ikke er kjent med at man har allergi, ettersom man når som helst kan utvikle det. Birøktere som velger å stelle bier uten bruk av verneutstyr må selv være klar over at det er en liten risiko for at de kan få en allergisk reaksjon. Har du med besøk i bigården så sørg for at de bruker verneutstyr, det er ingen vits å gamble med andre sin helse.
 
Hyposensibilisering (allergivaksinering)
I et allergivaksineringsprogram påvirker man immunforsvaret. Ved å utsette kroppen for det stoffet man er allergisk for jevnlig, og i stadig større doser minskes kroppens reaksjoner på stoffet du er allergisk mot.
Behandlingen starter med en oppdoseringsfase hvor man får stadig større doser ukentlig til man har oppnådd et tilstrekkelig høyt nivå. Deretter får man en vedlikeholdsdose hver 6.-8. uke. Oppvaksineringsfasen varer normalt i 7-15 uker, mens vedlikeholdsfasen varer i 5 år.
Allergivaksinering er den eneste effektive, forebyggende behandlingen som gir en fullgod beskyttelse mot biallergi. I tillegg reduserer allergivaksinen sjansene for at man utvikler flere allergier.
 
Det finnes tilbud om vaksinering i alle fylker. Vaksinering mot bier og veps utføres hovedsakelig ved offentlige sykehus, men det finnes også noen private som har et slikt tilbud. Ikke alle offentlige sykehus har dette tilbudet. Hør evt. med fastlegen hvor tilbudet finnes der du bor.
 
Hvem kan vaksineres?
Hvis du har hatt en systemreaksjon etter et bistikk kan du bli utredet hos en allergispesialist og vurderes for allergivaksinering.
For å kunne delta i vaksineringsprogrammet må man først ha hatt en systemreaksjon. Deretter gjennomføres en prikktest for å påvise at kroppen har utviklet antistoffene IgE. Prikktesten for biallergi gjennomføres ved at en dråpe bigift og en referansedråpe dryppes på armen, deretter prikkes huden. Etter 15 minutter ser man om man har fått en reaksjon eller ikke. (Dersom det ikke er noen reaksjon vil testen kunne gjøres på nytt, men da med en "sterkere" dråpe. Det finnes i alt 3 forskjellige styrker). De som har en positiv prøve regnes som allergiske, de som har negativ prøve regnes som overfølsomme. Om man er overfølsom kan man ha samme symptomer som ved allergi, men man vil ikke respondere på allergivaksine.
 
 
 
 
 
 
 
 

Tilbake